Vektnedgang

Hvordan gå ned i vekt: en faglig guide til varig vektnedgang

For å gå ned i vekt må du over tid få i deg mindre energi enn kroppen bruker. Det som gir varige resultater, er vaner du klarer å holde: et kosthold i tråd med kostrådene, mer bevegelse, nok søvn og et realistisk tempo. Ved fedme kan legen i tillegg vurdere medisinsk behandling.

Smilende mann som går tur under blomstrende trær

Kort oppsummert

  • Redusert energiinntak er nødvendig for å gå ned i vekt. Det er som regel lettere å spise litt mindre enn å forbrenne mye mer.
  • Ingen bestemt diett har vist seg å gi mer vekttap enn andre på lang sikt. Det beste kostholdet er det du klarer å følge.
  • Fysisk aktivitet gir helsegevinst uansett vekt, og er viktig for å holde vekta etterpå.
  • En vektnedgang på 1–2 kg i måneden er et svært godt resultat.
  • Allerede 5–10 prosent lavere vekt gir en betydelig helsegevinst.
  • Har du fedme, kan legen vurdere videre behandling, også legemidler, sammen med endringer i levevaner.

Hvordan går man ned i vekt?

Vekten din avhenger av balansen mellom energien du får i deg fra mat og drikke, og energien kroppen bruker. For å holde vekta stabil må inntak og forbruk være like store. For å gå ned i vekt må du over tid ha et underskudd.

Kroppen bruker mest energi på hvilestoffskiftet, altså de vanlige prosessene som holder deg i live. Ifølge Helsenorge er det omtrent 20 kcal per kilo kroppsvekt per døgn for kvinner og 25 kcal for menn, og for de fleste utgjør det mellom halvparten og to tredeler av det totale forbruket. Resten avhenger mest av hvor mye du beveger deg. Du kan regne ut ditt omtrentlige energibehov med kalorikalkulatoren.

Helsedirektoratets retningslinje for overvekt og fedme peker på et viktig poeng: Det er enklere å redusere energiinntaket mye enn å øke forbruket mye. En mann på 90 kilo må gå raskt i omtrent to timer for å forbruke 700 kcal ekstra. Derfor legger de fleste opplegg for vektnedgang mest vekt på kostholdet, mens aktivitet er viktig for helsen og for å holde vekta.

Kroppen tilpasser seg også. Når du går ned i vekt, går hvilestoffskiftet ned mer enn vekttapet alene skulle tilsi, og sultsignalene kan bli sterkere. Det er en av grunnene til at vekten kan stå stille etter en tid, og at det er krevende å holde vekta.

Hva bør du spise for å gå ned i vekt?

Det er mulig å gå ned i vekt med Helsedirektoratets kostråd hvis du samtidig er bevisst på hvor mye du spiser. Kostrådene handler om å velge mest mat fra planteriket, spise frukt, bær eller grønnsaker til alle måltider, ha grove kornprodukter med i flere måltider, velge fisk, bønner og linser oftere enn rødt kjøtt, begrense godteri, snacks og søte bakevarer, og drikke vann.

Mat med lite kalorier og mye fiber, som grønnsaker, frukt, bær og grove kornprodukter, kan gi større metthetsfølelse enn mat med mye fett eller sukker. Fett gir omtrent dobbelt så mange kalorier per gram som karbohydrater og protein. Helsenorge gir også disse rådene:

  • Planlegg måltidene, så er det lettere å unngå småspising og fristelser.
  • Bruk tallerkenmodellen som inspirasjon for porsjonene, og ta deg god tid når du spiser.
  • Begrens snacks og godteri, for eksempel til én dag i uken.
  • Drikk vann, kaffe eller te i stedet for brus og andre søte drikker, og drikk mindre øl og vin.

Ingen bestemt diett har vist seg å gi mer vekttap enn andre på lang sikt, og noen dietter, som ekstrem lavkarbo- og høyfettdiett, anbefales ikke fordi de kan være uheldige for hjertet. En diett virker bare så lenge du følger den, og mange går opp igjen når de vender tilbake til gamle vaner. Velg derfor endringer du kan leve med.

Hvor mye bør du trene for å gå ned i vekt?

Fysisk aktivitet alene gir som oftest et begrenset vekttap. Ønsker du å gå ned i vekt, er det best å øke aktiviteten samtidig som du endrer kostholdet. Aktivitet er likevel en av de viktigste tingene du kan gjøre for helsen: Den kan senke blodtrykket, minske fettlagringen rundt de indre organene og gi bedre humør og søvn, uansett om vekten går ned eller ikke.

  • Start der du er. Er du lite aktiv i dag, foreslår Helsenorge for eksempel 5 minutter daglig gåtur den første uken og 20 minutter i uke fire.
  • Målet på sikt: minst 2,5 til 5 timer i uken med aktivitet der du kjenner at pulsen stiger.
  • Styrketrening to eller flere dager i uken for de store muskelgruppene. Det kan minske tapet av muskel- og benmasse som vanligvis følger med vektnedgang.
  • Bryt opp stillesittingen, helst hver time. All bevegelse teller, også hus- og hagearbeid og å gå eller sykle i hverdagen.

Hvorfor betyr søvn, stress og vaner så mye?

Det er mange forhold som spiller inn når du skal ned i vekt, både psykologiske, sosiale, fysiologiske og hormonelle. Helsedirektoratets retningslinje beskriver at manglende søvn kan gi økt insulinresistens, svekkede metthetssignaler og økt sult etter karbohydrater. De fleste voksne trenger 7–8 timer søvn. Stress kan også føre til at du spiser mindre sunt og beveger deg mindre.

Ifølge Helsenorge øker sjansen for å lykkes hvis du kjenner dine egne utfordringer med mat, lager en plan med kortsiktige og langsiktige mål, spiser regelmessig, veier deg regelmessig (en gang i uken er nok) og får støtte fra familie, venner eller helsepersonell. Bruker du mat til å håndtere følelser, eller kjenner du deg igjen i overspising, er det viktig å få hjelp med det først eller samtidig.

Hvor fort kan du gå ned i vekt?

Mange forventer å gå ned mange kilo i måneden. Helsenorge beskriver en vektnedgang på 1–2 kg i måneden som et svært godt resultat. Helsedirektoratets retningslinje oppgir at et underskudd på 500–1000 kcal per døgn kan gi en vektnedgang på 0,5–1 kg per uke i løpet av de første seks månedene. I samlede analyser av studier har deltakerne i snitt gått ned omtrent 5 prosent det første halvåret.

Du trenger ikke veie deg hver dag. Ifølge Helsenorge gir regelmessig veiing over tid, for eksempel en gang i uken, en god pekepinn på om du bruker mer energi enn du får i deg.

Hva med å gå ned i vekt fort?

Veldig lavkaloriske dietter (under 800 kcal) og lavkaloridietter (800–1200 kcal) brukes i noen behandlingsopplegg, men tidsavgrenset og med oppfølging av helsepersonell. Det kan være aktuelt når det er medisinske grunner til rask vektnedgang, for eksempel før en operasjon. Faren for å gå raskt opp igjen etter en kur er stor, og ved stort vekttap kan en betydelig del av det du mister, være fettfri masse, inkludert muskler. Vær skeptisk til kurer som lover at kiloene «raser av».

Hvor mye bør du gå ned i vekt?

Har du overvekt, men ellers god helse, trenger du ifølge Helsenorge ikke nødvendigvis gå ned i vekt, men det er lurt å unngå videre vektøkning. Har du i tillegg minst én risikofaktor for hjerte- og karsykdom, som diabetes type 2, økt midjemål, høyt kolesterol, høyt blodtrykk eller søvnapné, anbefales det å gå ned rundt 3–5 prosent av vekten. En vektnedgang på 5–10 prosent gir enda større helsegevinst. Ved for eksempel diabetes type 2 eller søvnapné kan det være nødvendig med mer.

KMI (kg/m²)Kategori for voksne
18,5–24,9Normalvekt
25–29,9Overvekt
30–34,9Fedme grad 1
35–39,9Fedme grad 2
40 eller merFedme grad 3

Kilder: Helsenorge og Folkehelseinstituttet. For voksne regnes også et midjemål over 88 cm hos kvinner og over 102 cm hos menn som bukfedme.

KMI sier ikke noe om hvordan fettet er fordelt, og kan være misvisende for enkeltpersoner, for eksempel ved mye muskler. Derfor brukes også midjemål.

Kan sykdom, hormoner eller legemidler gjøre det vanskeligere?

Når leger utreder overvekt, ser de etter hormonsykdommer som lavt stoffskifte, Cushings syndrom og PCOS (PMOS), og de går gjennom legemidlene du bruker. Enkelte legemidler, særlig noen som virker på hjernen, kan gi vektøkning. Helsedirektoratet påpeker at behandling av hormonsykdommene oftest gir liten vektnedgang, men det er likevel viktig å finne dem. Med alderen går også hvilestoffskiftet gradvis ned.

Når er medisinsk behandling aktuelt?

Har du fedme (KMI over 30) og ønsker å gå ned i vekt, kan du snakke med fastlegen eller en annen lege. Helsedirektoratets retningslinje anbefaler at personer med KMI over 35 får tilbud om vurdering og eventuelt behandling, og at det også vurderes ved KMI over 30 med økt midjemål eller vektrelatert sykdom. Medisinsk behandling kan være aktuelt når endringer i kosthold og aktivitet ikke gir nok vektnedgang til å bedre helsen.

  • Legemidler skal brukes sammen med endringer i kosthold og fysisk aktivitet, ikke alene. Legen vurderer om et legemiddel passer for deg, ut fra helsen, andre sykdommer og legemidler du bruker.
  • Henvisning til spesialisthelsetjenesten er aktuelt ved KMI over 40, eller over 35 sammen med vektrelatert sykdom.
  • Fedmekirurgi er for de fleste et inngrep som ikke kan reverseres, og krever livslang medisinsk oppfølging.

Uansett behandling trenger mange jevnlig oppfølging av levevanene for å holde vekttapet.

Hvordan holder du vekta etterpå?

Å unngå ny vektøkning er like viktig som selve vektnedgangen, men ofte vanskeligere. Tenk gjennom hva du skal gjøre når du har nådd målet, før du begynner. Det viktigste er å fortsette med vanene du har bygget, og ikke gå tilbake til de gamle.

  • Daglig fysisk aktivitet har stor betydning for å holde vekta. Hvor mye som trengs, avhenger blant annet av hva du spiser. Helsedirektoratets faglige råd viser til studier der 2,5 timer i uken med moderat til høy intensitet kan være nok, mens noen trenger mer.
  • Fortsett å veie deg regelmessig, for eksempel en gang i uken, så ser du tidlig om vekten er på vei opp.
  • Fokuser på det du får til. At du av og til spiser mer enn du hadde tenkt, er normalt.

Ofte stilte spørsmål om å gå ned i vekt

Hva er den raskeste måten å gå ned i vekt på?

Det som gir varig vektnedgang, er et kaloriunderskudd du klarer å holde over tid. Svært strenge dietter brukes bare i noen behandlingsopplegg, tidsavgrenset og med oppfølging, og faren for å gå raskt opp igjen etter en kur er stor. 1–2 kg i måneden regnes som et svært godt resultat.

Kan man gå ned i vekt uten å trene?

Ja. Et lavere energiinntak er det som er nødvendig for vektnedgang. Fysisk aktivitet gir likevel helsegevinst uansett vekt, bidrar til å bevare muskler og er viktig for å holde vekta etterpå.

Hvor mange kalorier bør jeg spise for å gå ned i vekt?

Det avhenger av kjønn, alder, vekt og aktivitetsnivå. Ifølge Helsedirektoratets retningslinje kan et underskudd på 500–1000 kcal per døgn gi 0,5–1 kg vektnedgang per uke de første seks månedene. Bruk kalorikalkulatoren som et utgangspunkt.

Hvilken diett er best for å gå ned i vekt?

Ingen bestemt diett har vist seg å gi mer vekttap enn andre på lang sikt. Det beste kostholdet er det du klarer å følge som en varig vane. Kostrådene er et godt utgangspunkt.

Hvorfor står vekta stille selv om jeg spiser mindre?

Når du går ned i vekt, bruker kroppen mindre energi, og sultsignalene kan bli sterkere. Les om vektplatå.

Når bør jeg snakke med en lege om vekten?

Hvis du har fedme, vektrelaterte sykdommer som høyt blodtrykk, diabetes type 2 eller søvnapné, går opp i vekt uten å forstå hvorfor, eller strever med overspising eller et vanskelig forhold til mat.

Slik kan VektFRI hjelpe

VektFRI er en digital legeklinikk med et team av norske leger med lang erfaring med vektbehandling. Du trenger ingen henvisning. Du får videotime med lege, kan sende meldinger når du trenger det og følges opp over tid. Legen ser på hele situasjonen din, og vurderer om et legemiddel er medisinsk riktig i tillegg til endringer i levevaner. Medlemskapet koster 499 kr per måned uten bindingstid, og legemidler kjøpes på apoteket i tillegg. Se om du kvalifiserer eller les hvordan det fungerer.

Kilder

  1. Helsenorge: Gå ned i vekt og hold vekta
  2. Helsenorge: Vekt, forbrenning og kalorier
  3. Helsenorge: Fysisk aktivitet og trening for deg med overvekt eller fedme
  4. Helsenorge: Kostrådene
  5. Helsenorge: Gode råd for bedre søvn
  6. Helsedirektoratet: Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne. Nasjonal faglig retningslinje (2010)
  7. Helsedirektoratet: Fysisk aktivitet ved overvekt og fedme. Nasjonale faglige råd
  8. Folkehelseinstituttet: Overvekt og fedme i Norge
  9. Norsk helseinformatikk: Psykologisk stress og sykdom

Innholdet er generell informasjon om vektnedgang og erstatter ikke en vurdering hos lege. Har du sykdom, bruker legemidler, er gravid eller har hatt en spiseforstyrrelse, bør du snakke med lege før du gjør store endringer.

Klar for en trygg start?

Svar på noen spørsmål om helsen din. Det tar bare et par minutter og er helt uforpliktende.

Se om du kvalifiserer