Hormoner og vekt
Kortisol og vekt: hva stresshormonet gjør, og hva det ikke gjør
Kortisol er et livsviktig hormon fra binyrene som blant annet øker blodsukkeret og hjelper kroppen å takle stress. Langvarig stress kan påvirke vekten, ofte gjennom søvn, spisevaner og mindre aktivitet. Sykelig høyt kortisol, Cushings syndrom, gir vektøkning rundt magen, men er sjeldent.
Kort om kortisol
- Hva det er
- Kroppens viktigste glukokortikoid, ofte kalt «stresshormonet»
- Lages i
- Binyrebarken, styrt av hormonet ACTH fra hypofysen
- Døgnrytme
- Høyest tidlig om morgenen, lavest rundt midnatt
- Viktige oppgaver
- Øker blodsukkeret, mobiliserer energi ved stress og demper immunforsvaret
- For mye kortisol
- Cushings syndrom. Vanligste årsak er langvarig bruk av kortisonlegemidler
- Måling
- Spytt, blod eller urin med bestemte tidspunkter, ved mistanke om sykdom
Hva er kortisol?
Kortisol lages i binyrebarken og er det viktigste glukokortikoidet hos mennesker. Det påvirker hvordan vevene tar opp og bruker sukker. Kortisol bryter ned glykogen og øker nydannelsen av glukose i leveren, slik at blodsukkeret stiger, og det øker nedbrytningen av fett i fettcellene. Kortisol demper også immunforsvaret, noe som utnyttes når kortisonlegemidler brukes i behandling.
Produksjonen styres fra hjernen. Hypothalamus gir signal til hypofysen, som skiller ut ACTH, og ACTH får binyrene til å lage kortisol. Nivået følger en døgnrytme: høyest tidlig om morgenen og lavest om kvelden og natten.
Hva skjer med kortisolet når du er stresset?
Når du opplever stress, skiller binyrene ut stresshormonene kortisol og adrenalin. Kortisol hjelper kroppen å håndtere situasjonen, blant annet ved å mobilisere energi til musklene. Responsen når en topp omtrent 20–30 minutter etter at stresset startet. Det er en nyttig funksjon.
Vedvarer stresset og kortisolnivåene holder seg høye over tid, kan det ha uheldige effekter. Kortisol øker blant annet blodsukkeret og blodtrykket, noe som over tid kan øke risikoen for diabetes og sykdom i blodårene. Hos personer som er svært stresset over lang tid, kan døgnvariasjonen flate ut, med høye verdier sent på kvelden når nivået normalt skal være lavt.
Kan stress og kortisol gi vektøkning?
Stress kan påvirke vekten, men sammenhengen er mer sammensatt enn mye av det som står på nett. NHI påpeker at forskerne er mer usikre på sammenhengen mellom stress og sykdom enn folk flest. Det som er godt beskrevet, er hvordan stress endrer vanene våre:
- Mat: Stress kan føre til at du spiser mindre sunt. Noen bruker mat for å håndtere vanskelige følelser. Les mer om emosjonell spising.
- Aktivitet: Stress kan føre til at du trener og beveger deg mindre.
- Søvn: Stress kan gi søvnendringer. Ifølge Helsedirektoratet kan manglende søvn gi økt insulinresistens, svekkede metthetssignaler og økt sult etter karbohydrater. Helsenorge skriver at det kan bli mer krevende å endre andre levevaner når du sover for lite.
Det tydeligste bildet av hva mye kortisol gjør med kroppen, ser vi ved Cushings syndrom og ved langvarig behandling med høye doser kortison. Der skyldes vektøkningen sykelig høye kortisolnivåer over lang tid. Det er noe annet enn en stressende periode i livet. Les mer i blogginnlegget om hvordan stress påvirker vekta, og fem måter å håndtere det på.
Hva er «kortisolmage»?
«Kortisolmage» er et ord som brukes mye i sosiale medier om magefett som skyldes stress og kortisol. Det er ikke en diagnose. Ordet brukes ikke i Helsenorge, Norsk helseinformatikk eller Store medisinske leksikon.
Fett rundt magen er vanlig ved overvekt og har mange årsaker. Når overvekt kommer etter 20-årsalderen, er ifølge Helsedirektoratet endringer i livsstilen eller at hvilestoffskiftet går ned med alderen, som regel det som betyr mest. Det som hjelper mot magefett, er det samme som hjelper ved overvekt ellers:
- et kosthold i tråd med kostrådene og et moderat kaloriunderskudd
- regelmessig fysisk aktivitet, som ifølge Helsenorge kan minske fettlagringen rundt de indre organene, også når vekten ikke går ned
- nok søvn og håndtering av stress
Vær skeptisk til tester og produkter som lover å «balansere kortisolet». NHI skriver at kortisol målt i tilfeldige blodprøver har liten diagnostisk verdi. Les også om hvordan bli kvitt magefett på en trygg måte.
Cushings syndrom: når kortisolet er sykelig høyt
Cushings syndrom skyldes for mye kortisol i kroppen over lang tid. Den vanligste årsaken er langvarig bruk av legemidler med glukokortikoider, som prednisolon. Når kroppen selv lager for mye kortisol, er det sjeldent. Ifølge NHI er det funnet omtrent 1,8–4,5 nye tilfeller per million innbyggere per år.
- Den vanligste årsaken når kroppen selv lager for mye, er en godartet svulst i hypofysen som skiller ut ACTH. Dette kalles Cushings sykdom.
- Sjeldnere skyldes det en svulst i binyrene, eller at ACTH lages andre steder i kroppen.
Symptomer på Cushings syndrom
Økningen i kortisol skjer oftest snikende, og symptomene varierer. Typisk er en kombinasjon av flere tegn:
- økt matlyst og vektøkning der fettet legger seg rundt livet, ofte med tynne armer og ben
- rundt ansikt («måneansikt») og fettpute i nakken
- svake muskler
- tynn og skjør hud, blåmerker og rødfiolette strekkmerker, særlig på magen
- høyt blodtrykk, høyt blodsukker og beinskjørhet
- uregelmessig eller manglende menstruasjon, økt hårvekst hos kvinner og impotens hos menn
- tretthet, depresjon og andre psykiske endringer
Utredning og behandling
Ved mistanke om Cushings syndrom måles kortisol med prøver tatt til bestemte tidspunkter, fordi nivået varierer mye gjennom døgnet. Vanlige første prøver er kortisol i spytt om kvelden, kortisol i blod om morgenen etter en tablett deksametason kvelden før, eller kortisol i urin samlet gjennom et døgn. Videre utredning med MR eller CT og behandling skjer hos spesialist. Behandlingen avhenger av årsaken. Når kroppen selv lager for mye kortisol, behandles det i utgangspunktet med kirurgi.
Kortisonbehandling og vekt
Kortison og lignende legemidler (glukokortikoider) etterligner effekten av kortisol og brukes mot blant annet allergiske sykdommer, betennelser og autoimmune sykdommer. Høye doser over lang tid kan gi overvekt, særlig rundt magen, rundt ansikt, væske i kroppen og høyere blodtrykk. Kortikosteroider øker også risikoen for diabetes type 2.
Ikke slutt brått med kortison. Har du brukt kortisontabletter sammenhengende i mer enn omtrent to uker, må dosen trappes ned gradvis i samråd med legen. Kontakt lege raskt hvis du går opp flere kilo på noen få dager.
Hva kan du gjøre med stress og vekt?
Det viktigste er å gjøre noe med det som skaper stresset, og å ta vare på vanene som påvirker vekten. NHI og Helsenorge gir blant annet disse rådene:
- Si fra og be om hjelp når kravene blir for store, også til nærmeste leder hvis stresset kommer fra jobben.
- Sett ned tempoet der det er mulig, og bruk pauser, helger og ferier til hvile og påfyll.
- Prioriter søvnen. De fleste voksne trenger 7–8 timer for å føle seg uthvilt.
- Vær fysisk aktiv. Aktivitet gir bedre humør og søvn, og er bra for helsen uansett vekt.
- Spis regelmessige måltider, og planlegg hva du skal spise, så blir det lettere å unngå småspising.
- Søk medisinsk hjelp hvis stresset påvirker helsen din over tid.
Tegn på for mye stress kan være at du slutter å glede deg over ting du vanligvis setter pris på, kvalme, hodepine, muskelspenninger, dårlig konsentrasjon, uro, lite energi eller søvnendringer. Les mer om søvn og vektnedgang og hvordan du kan håndtere matsug og overspising.
Når bør du kontakte lege?
- Du har flere av tegnene på Cushings syndrom samtidig, for eksempel rundt ansikt, rødfiolette strekkmerker, blåmerker og svake muskler.
- Du bruker kortison og går raskt opp i vekt, får høyt blodtrykk eller vansker med å kontrollere diabetes.
- Du har vært stresset lenge, og det går ut over søvn, humør eller helse.
- Du går opp i vekt uten at du forstår hvorfor.
Ofte stilte spørsmål om kortisol og vekt
Kan jeg teste kortisolnivået mitt?
Kortisol varierer mye gjennom døgnet, og ifølge NHI har kortisol i tilfeldige blodprøver liten diagnostisk verdi. Prøvene tas til bestemte tidspunkter når legen mistenker sykdom i binyrene eller hypofysen, for eksempel Cushings syndrom.
Kan stress gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt?
Ja, særlig gjennom søvn, spisevaner og aktivitet. Får du for lite søvn, kan det bli mer krevende å endre andre levevaner. Derfor kan det være lurt å ta tak i stress og søvn tidlig.
Er kortisol og kortison det samme?
Kortisol er hormonet kroppen lager selv. Det kalles også hydrokortison. «Kortison» brukes i dagligtale om legemidler som etterligner virkningen av kortisol, som prednisolon.
Hva er normalt kortisol?
Det finnes ikke ett normaltall som gjelder hele døgnet. Kortisol er høyest tidlig om morgenen og lavest rundt midnatt, så verdien må tolkes ut fra når prøven er tatt og hvordan den er tatt.
Hvor vanlig er Cushings syndrom?
Når kroppen selv lager for mye kortisol, er det sjeldent. NHI oppgir omtrent 1,8–4,5 nye tilfeller per million innbyggere per år. Den vanligste årsaken til Cushings syndrom er langvarig bruk av kortisonlegemidler.
Slik kan VektFRI hjelpe
VektFRI utreder ikke Cushings syndrom eller andre hormonsykdommer. Det gjør fastlegen og spesialisthelsetjenesten. Strever du med vekten, kan legene hos VektFRI hjelpe deg med en plan som tar hensyn til hele livssituasjonen, også stress, søvn og legemidlene du bruker. Legen vurderer om medisinsk behandling er riktig for deg. Se om du kvalifiserer eller les hvordan det fungerer.
Kilder
- Store medisinske leksikon: Kortisol
- Store medisinske leksikon: Cushings syndrom
- Norsk helseinformatikk: Cushings syndrom
- Norsk helseinformatikk: Prøvetaking av spytt for analyse av kortisol
- Norsk helseinformatikk: Binyrene
- Norsk helseinformatikk: Psykologisk stress og sykdom
- Norsk helseinformatikk: Kortison
- Helsenorge: Stress på jobb
- Helsenorge: Gode råd for bedre søvn
- Helsenorge: Gå ned i vekt og hold vekta
- Helsenorge: Fysisk aktivitet og trening for deg med overvekt eller fedme
- Helsenorge: Diabetes type 2
- Helsedirektoratet: Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne. Nasjonal faglig retningslinje (2010)
Innholdet er generell informasjon om kortisol, stress og vekt og erstatter ikke en vurdering hos lege. Bruker du kortisonlegemidler, må du ikke endre dosen uten å snakke med legen.
Klar for en trygg start?
Svar på noen spørsmål om helsen din. Det tar bare et par minutter og er helt uforpliktende.


