Hormoner og vekt
Insulinresistens: symptomer, årsaker og hva du kan gjøre
Insulinresistens betyr at kroppen reagerer dårligere på hormonet insulin, slik at bukspyttkjertelen må lage mer insulin for å holde blodsukkeret normalt. Det henger tett sammen med overvekt, særlig fett rundt magen, og lite fysisk aktivitet, og kan over tid gi diabetes type 2. Mer aktivitet og vektnedgang bedrer insulinfølsomheten.
Kort om insulinresistens
- Hva det er
- Nedsatt respons på insulin i muskler, fettvev og lever
- Viktigste årsaker
- Arv, overvekt og fedme (særlig rundt magen) og fysisk inaktivitet
- Symptomer
- Merkes ofte ikke. Mange oppdager det gjennom prøver av blodsukker, blodtrykk og blodfett
- Påvisning
- Ingen enkel prøve. Legen ser på risikofaktorer og flere målinger samlet
- Kan føre til
- Prediabetes, diabetes type 2 og metabolsk syndrom
- Tiltak
- Fysisk aktivitet, vektnedgang ved overvekt, kosthold i tråd med kostrådene og røykeslutt
Hva er insulinresistens?
Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen. Det sørger for at sukker (glukose) fra maten kommer inn i cellene, der det brukes som energi eller lagres. Ved insulinresistens reagerer muskler, fettvev og lever dårligere på insulinet. Bukspyttkjertelen kompenserer ved å skille ut mer insulin, og en stund holder blodsukkeret seg normalt.
Klarer ikke bukspyttkjertelen å øke produksjonen nok, stiger blodsukkeret. Først kan det bli lett forhøyet, og etter hvert kan det utvikle seg til diabetes type 2. Insulinresistens er også vanlig sammen med ugunstige blodfettverdier, og den spiller en sentral rolle i metabolsk syndrom.
Hva gir insulinresistens?
Årsaken er en kombinasjon av arv og levevaner. Store medisinske leksikon trekker frem arvelig disposisjon, fedme og fysisk inaktivitet som vesentlige årsaker, og NHI beskriver overvekt, særlig fett rundt magen, som den viktigste. Andre forhold som kan bidra:
- Lite søvn. Helsedirektoratets retningslinje for overvekt beskriver at manglende søvn kan gi økt insulinresistens og svekkede metthetssignaler.
- Røyking øker insulinresistensen.
- Alder. Insulin virker dårligere når du blir eldre.
- Enkelte legemidler. Kortikosteroider (som prednisolon) og noen antipsykotiske legemidler øker risikoen for diabetes type 2.
- PCOS (PMOS). Mange kvinner med tilstanden er mindre følsomme for insulin.
Hvilke symptomer gir insulinresistens?
Insulinresistens gir som regel ingen tydelige symptomer i seg selv. NHI påpeker at du kan ha metabolsk syndrom uten å vite det, og Helsenorge at diabetes type 2 gir lite symptomer i starten. Derfor ser legen etter risikofaktorer og tegn i undersøkelser og prøver. Ifølge NHI kan legen mistenke insulinresistens hvis du:
- har foreldre eller søsken med diabetes type 2
- har hatt diabetes eller forhøyet blodsukker i svangerskapet
- har PCOS (PMOS)
- har et blodsukker som er høyere enn normalt, men ikke høyt nok til diabetes
- har overvekt
- har mer fett rundt midjen enn rundt hoftene
Helsenorge regner et midjemål over 80 cm for kvinner og 94 cm for menn som en risikofaktor for diabetes type 2. Du kan sjekke ditt med midjemål-kalkulatoren.
Har blodsukkeret vært høyt lenge, kan du bli slapp og sliten, gå ned i vekt uten å prøve og bli unormalt tørst. Det er tegn på diabetes og bør undersøkes hos lege.
Insulinresistens, prediabetes og diabetes type 2
Insulinresistens er ikke det samme som diabetes, men det er ofte et forstadium. Mellomstadiet kalles prediabetes, der blodsukkeret er lett forhøyet. Diabetes type 2 stilles med langtidsblodsukker (HbA1c).
| Langtidsblodsukker (HbA1c) | Hva det betyr |
|---|---|
| Under 42 mmol/mol | Under grensen for prediabetes |
| 42–47 mmol/mol | Prediabetes: økt risiko for diabetes type 2. Helsenorge anbefaler å måle langtidsblodsukker årlig |
| 48 mmol/mol eller høyere | Diabetes, når verdien er bekreftet på to prøver tatt på forskjellige dager |
Kilder: Norsk helseinformatikk (prediabetes) og Helsenorge (diabetes type 2).
NHI anslår at rundt 5–10 prosent av personer med prediabetes utvikler diabetes hvert år, og at risikoen avtar betydelig med endrede levevaner. Hos personer med nedsatt glukosetoleranse er det god dokumentasjon for at vektnedgang kan redusere forekomsten av diabetes type 2. Helsedirektoratets retningslinje viser blant annet til en finsk studie der en vektnedgang på i gjennomsnitt 3,5 kg var forbundet med 58 prosent lavere forekomst av diabetes type 2 etter tre år.
Metabolsk syndrom
Når insulinresistens opptrer sammen med andre risikofaktorer, kalles det metabolsk syndrom. Det er ikke en sykdom i seg selv, men en samling forstyrrelser som øker risikoen for diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og hjerneslag. Ifølge NHI har man metabolsk syndrom ved nedsatt effekt av insulin og to eller flere av disse:
- overvekt, særlig rundt midjen: KMI over 30 og/eller midjemål over 88 cm hos kvinner og 102 cm hos menn
- høyt blodtrykk
- triglyserider over 1,7 mmol/L
- lavt HDL-kolesterol: under 1,0 mmol/L hos menn og under 1,3 mmol/L hos kvinner
Har du én av disse, kan det være lurt å be legen sjekke de andre. Les også om blodtrykk og vektreduksjon og fettlever og vektnedgang.
Insulinresistens og PCOS (PMOS)
Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) har fått det nye navnet polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom (PMOS). Omtrent 1 av 10 kvinner har tilstanden. Mange med PMOS er mindre følsomme for insulin. Da lager kroppen mer insulin, som igjen kan øke mengden mannlige kjønnshormoner. Det kan påvirke menstruasjon, hud og hårvekst.
Du kan ha PMOS uansett kroppsstørrelse. Har du også overvekt, kan vektreduksjon lindre symptomene ved å senke insulinnivået og nivået av mannlige kjønnshormoner, og gi mer regelmessig menstruasjon. Legen kan også vurdere legemidler, for eksempel metformin, som øker kroppens følsomhet for insulin. Les mer om PCOS og vektreduksjon og om metformin.
Hvordan påvises insulinresistens?
Det finnes ingen enkel prøve som alene viser at du har insulinresistens. Legen gjør en samlet vurdering av sykehistorien din, risikofaktorene over og målinger som:
- vekt, KMI og midjemål
- blodtrykk
- blodsukker, som fastende blodsukker eller langtidsblodsukker (HbA1c)
- blodfett (kolesterol og triglyserider)
Fastlegen kan ta disse prøvene og følge dem over tid. Regn gjerne ut KMI-en din før du går til legen.
Hva kan du gjøre med insulinresistens?
Insulinresistens kan bedres, og utviklingen mot diabetes type 2 kan forsinkes eller stanses med endrede levevaner. Disse tiltakene anbefales:
Vær fysisk aktiv
Fysisk aktivitet øker insulinfølsomheten og bedrer blodsukker, blodtrykk og blodfett. NHI anbefaler for eksempel å gå eller sykle minst 30 minutter hver dag, gjerne med styrketrening 2–3 ganger i uken i tillegg. Ved prediabetes anbefales minst 150 minutter i uken med moderat intensitet, eller minst 75 minutter med høy intensitet. Aktivitet hjelper også om du ikke går ned i vekt. Les mer om styrketrening og hvor mye du bør gå.
Gå ned i vekt hvis du har overvekt
Kombinasjonen av et kosthold med færre kalorier og mer fysisk aktivitet gir best effekt på insulinresistensen. Det trenger ikke være mange kilo. I en norsk studie som Helsedirektoratet viser til, ga en vektnedgang på rundt 3 kg hos menn med metabolske risikofaktorer bedre blodfett, blodtrykk og insulinresistens. Fortsett med aktiviteten også etter at du har gått ned i vekt. Les mer på siden om hvordan du går ned i vekt.
Følg kostrådene
Ifølge NHI har sammensetningen av kosten sannsynligvis mindre betydning når du samtidig spiser færre kalorier og er mer aktiv. Det generelle rådet er å følge Helsedirektoratets kostråd: et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Les mer om fiber og vektnedgang.
Slutt å røyke, og prioriter søvnen
Røykeslutt gir en betydelig helsegevinst. Lite søvn kan svekke metthetssignalene og øke insulinresistensen. Les mer om søvn og vektnedgang.
Holder ikke endringene i levevaner, kan legen etter hvert vurdere legemidler, for eksempel mot høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller høyt blodsukker.
Når bør du kontakte lege?
- Du har en eller flere av risikofaktorene, for eksempel diabetes type 2 i familien, tidligere svangerskapsdiabetes, PCOS (PMOS), overvekt eller stort midjemål.
- Du har fått vite at blodsukkeret, blodtrykket eller blodfettet er for høyt.
- Du er unormalt tørst, slapp og sliten, eller går ned i vekt uten å prøve.
Ofte stilte spørsmål om insulinresistens
Kan man ha insulinresistens uten å være overvektig?
Ja. Overvekt er den viktigste årsaken, men arv og fysisk inaktivitet spiller også inn. Ved PCOS (PMOS) kan du være mindre følsom for insulin uansett kroppsstørrelse.
Hvilken blodprøve viser insulinresistens?
Det finnes ingen enkel prøve som alene viser insulinresistens. Legen ser på blodsukker, langtidsblodsukker, blodfett, blodtrykk, midjemål og risikofaktorer samlet.
Går insulinresistens over?
Den kan bedres. Mer fysisk aktivitet og vektnedgang ved overvekt øker insulinfølsomheten, og utviklingen mot diabetes type 2 kan forsinkes eller stanses. Endringene må vare for at effekten skal vare.
Hvilken diett er best ved insulinresistens?
Det finnes ingen spesiell diett som er bevist best. Spiser du færre kalorier og er mer aktiv, har sammensetningen sannsynligvis mindre betydning. Følg kostrådene, og velg et kosthold du klarer å holde over tid.
Er insulinresistens det samme som diabetes?
Nei. Ved insulinresistens holdes blodsukkeret normalt fordi bukspyttkjertelen lager mer insulin. Diabetes type 2 oppstår når den ikke lenger klarer å kompensere, og blodsukkeret blir for høyt.
Slik kan VektFRI hjelpe
Har du insulinresistens eller prediabetes og samtidig overvekt eller fedme, kan legene hos VektFRI hjelpe deg med en plan for vektnedgang og følge deg opp over tid. Du får videotime med lege og kan sende meldinger når du trenger det. Legen vurderer om medisinsk behandling er riktig for deg, og skriver resept bare når den er det. Blodprøver og oppfølging av blodsukker tar du hos fastlegen. Se om du kvalifiserer eller les hvordan det fungerer.
Kilder
- Store medisinske leksikon: Insulinresistens
- Norsk helseinformatikk: Insulinresistens
- Norsk helseinformatikk: Metabolsk syndrom
- Norsk helseinformatikk: Prediabetes – økt risiko for diabetes
- Helsenorge: Diabetes type 2
- Helsenorge: Polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom (PMOS)
- Helsenorge: Kostrådene
- Helsedirektoratet: Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne. Nasjonal faglig retningslinje (2010)
Innholdet er generell informasjon om insulinresistens og erstatter ikke en vurdering hos lege. Snakk med fastlegen om prøvesvar og om hva som er riktig for deg.
Klar for en trygg start?
Svar på noen spørsmål om helsen din. Det tar bare et par minutter og er helt uforpliktende.


