Hormoner og vekt

PCOS (PMOS): symptomer, diagnose og behandling

PCOS, polycystisk ovariesyndrom, er en vanlig hormonforstyrrelse hos kvinner. I 2026 fikk tilstanden det nye navnet polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom (PMOS). Typiske tegn er sjelden eller uteblitt menstruasjon, mye mannlige kjønnshormoner og mange små eggblærer på eggstokkene. De fleste med PCOS har insulinresistens, og ved overvekt kan vektnedgang lindre symptomene.

Kvinne i samtale med en smilende lege som noterer ved et bord

Kort om PCOS (PMOS)

Navn
Polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom (PMOS), tidligere polycystisk ovariesyndrom (PCOS)
Hvor vanlig
Omtrent 1 av 10 kvinner. Den vanligste hormonforstyrrelsen hos kvinner
Diagnose
Minst to av tre kriterier (Rotterdam-kriteriene), etter at andre årsaker er utelukket
Sammenheng med vekt
De fleste har insulinresistens. Overvekt kan forverre symptomene, men du kan ha PCOS uansett kroppsstørrelse
Behandling
Levevaner, kombinerte p-piller, metformin og annen behandling etter hvilke plager du har
Graviditet
De aller fleste blir gravide, men det kan ta lengre tid

Hva er PCOS?

PCOS er en langvarig tilstand som påvirker hormonene, stoffskiftet, menstruasjonen, fruktbarheten, huden og hvordan du har det psykisk. Eggstokkene og hypofysen i hjernen skiller ut kjønnshormoner i en annen balanse enn normalt. Eggstokkene lager mer mannlige kjønnshormoner (androgener), og eggløsningen blir sjelden eller uteblir.

Det gamle navnet, polycystisk ovariesyndrom, viser til at eggstokkene på ultralyd kan se ut som de har mange små cyster. Det er egentlig ikke cyster, men små eggblærer (follikler) der modningen har stanset opp. Navnet ble endret til polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom (PMOS) i 2026 for å vise at tilstanden påvirker flere deler av kroppen. Fordi mange fortsatt søker på PCOS, bruker vi begge navnene på denne siden.

Hvorfor får noen PCOS?

Årsaken er ikke helt kartlagt. Flere ting ser ut til å virke sammen:

  • Arv. PCOS går ofte i familier. Har mor, søster eller tante tilstanden, er sjansen større for at du også får den.
  • Hormoner. Kroppen lager litt for mye av hormonene som er vanlige hos menn, og signalene mellom hjernen og eggstokkene fungerer dårligere.
  • Insulin. Mange er mindre følsomme for insulin, slik at kroppen lager mer insulin. Det kan igjen øke de mannlige kjønnshormonene.
  • Miljø og levevaner. Forhold i fosterlivet og livsstil ser ut til å spille inn, både for om tilstanden utvikles og hvor uttalte symptomene blir.

Det er ikke din egen feil at du har PCOS.

Hvilke symptomer gir PCOS?

Symptomene varierer fra lette til omfattende, og ikke alle har alle symptomene. Vanlige tegn er:

  • uregelmessig, sjelden eller ingen menstruasjon
  • vansker med å bli gravid
  • uønsket hårvekst i ansiktet og på kroppen
  • kviser eller fet hud
  • tynnere hår på hodet
  • overvekt eller fedme, hos noen

Søvnproblemer, tretthet, depresjon og spiseforstyrrelser er heller ikke uvanlig. Omtrent to av tre kvinner med PCOS har overvekt, men også slanke og normalvektige kan ha tilstanden. Kvinner med høy KMI og PCOS har ofte flere og mer uttalte plager.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles av lege, ofte fastlege, gynekolog eller endokrinolog (spesialist på hormonsykdommer). Legen bygger på sykehistorien, en kroppsundersøkelse og blodprøver. Diagnosen krever at minst to av disse tre kriteriene er oppfylt. De kalles Rotterdam-kriteriene:

  1. Sjelden eller uteblitt eggløsning. Vises som sjelden eller uregelmessig menstruasjon, for eksempel 8 menstruasjoner eller færre i løpet av 12 måneder.
  2. Mye mannlige kjønnshormoner. Enten som tegn på kroppen, som økt hårvekst av mannlig type, uttalte kviser eller håravfall, eller som forhøyet testosteron i blodprøve.
  3. Polycystiske eggstokker. Mange små eggblærer sett med ultralyd. Et forhøyet nivå av hormonet AMH i blodet kan også brukes.
Rotterdam-kriteriene: to av tre Tre sirkler som overlapper hverandre. Den ene står for sjelden eller uteblitt eggløsning, den andre for mye mannlige kjønnshormoner og den tredje for polycystiske eggstokker. Feltene der minst to sirkler overlapper er mørke og merket PMOS, fordi diagnosen krever minst to av de tre kriteriene. Minst to av tre kriterier må være oppfylt Sjelden eller uteblitt eggløsning Mye mannlige kjønns- hormoner Polycystiske eggstokker PMOS
Rotterdam-kriteriene: diagnosen krever minst to av tre kriterier (mørkt felt), og at andre tilstander som kan ligne er utelukket. Kilder: Store medisinske leksikon og Norsk helseinformatikk.

Legen tar også blodprøver for å utelukke andre tilstander som kan ligne, for eksempel stoffskiftesykdom (TSH), og måler gjerne langtidsblodsukker (HbA1c) og kolesterol. Gynekologisk undersøkelse er ikke alltid nødvendig.

Dette er greit å vite om utredningen

  • Endelig diagnose stilles når du ikke bruker hormonell prevensjon og ikke er gravid. Har du brukt hormonell prevensjon, bør du ha sluttet minst tre måneder før. Det anbefales likevel ikke å slutte med prevensjon bare for å få diagnosen.
  • Mange tenåringer har kviser og uregelmessig menstruasjon som går over. Diagnosen bør derfor ikke stilles før 19-årsalderen, eller tidligere enn åtte år etter første menstruasjon, og ultralyd av eggstokkene anbefales som regel ikke før 19 år.
  • Mange små eggblærer på ultralyd er ganske vanlig også hos friske kvinner, og ultralyden kan være normal selv om du har PCOS.
  • Behandling av plagene kan starte før diagnosen er endelig.

Hvorfor henger PCOS sammen med insulinresistens og vekt?

Ifølge Norsk helseinformatikk (NHI) har anslagsvis 70–95 prosent av kvinner med PCOS insulinresistens. Også normalvektige med PCOS har oftere insulinresistens enn kvinner uten tilstanden. Det betyr at cellene reagerer dårligere på insulin, og bukspyttkjertelen lager mer for å holde blodsukkeret normalt. De høye insulinnivåene stimulerer eggstokkene til å lage mer testosteron og forstyrrer eggløsningen.

Store medisinske leksikon beskriver det som en «ond sirkel»: mannlige kjønnshormoner, fett rundt magen, insulinresistens og høyt insulin forsterker hverandre. PCOS kan føre til vektøkning, og vektøkning kan forverre symptomene. Fordi sirkelen kan brytes flere steder, kan både livsstilsendringer, vektnedgang og legemidler ha effekt.

Insulinresistens er det første trinnet på veien mot diabetes type 2. Kvinner med PCOS har større sannsynlighet for å få diabetes type 2, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom senere i livet. Les mer på siden om overvekt og fedme.

Hvilken behandling finnes for PCOS?

Det finnes ingen behandling som helbreder PCOS, men flere tiltak kan lindre plagene. Hva som passer, avhenger av hvilke symptomer du har og hvilken livsfase du er i, for eksempel om du ønsker å bli gravid.

Levevaner og vektnedgang

Sunne levevaner er viktige for alle med PCOS: regelmessig fysisk aktivitet, gjerne også styrketrening, et sunt og variert kosthold, nok søvn og lavere stressnivå. Det er ikke vist at noen bestemt diett er bedre enn andre ved PCOS. Det viktigste er vaner du klarer å holde over tid, i tråd med Helsedirektoratets kostråd. Måltider med mye fiber, protein og «langsomme» karbohydrater bidrar til jevnere blodsukker, og tallerkenmodellen kan være et nyttig hjelpemiddel.

Har du overvekt, kan vektnedgang lindre symptomene ved å senke insulinnivået og nivået av mannlige kjønnshormoner, og gi mer regelmessig menstruasjon. Hvor stor effekten blir, varierer fra person til person, og overvekt er ikke alltid det som utløser plagene. Les mer om hvorfor vekten kan sitte fast, og hva som hjelper i praksis, i blogginnlegget om PCOS og vektreduksjon.

Kombinerte p-piller

Kombinerte p-piller inneholder både østrogen og gestagen. De er førstevalget for kvinner med PCOS som også ønsker prevensjon, så lenge det ikke er medisinske grunner mot det. P-pillene gir forutsigbare blødninger, beskytter livmorslimhinnen mot celleforandringer, gir mindre uønsket hårvekst og kan gi færre kviser. Effekten på hårveksten kommer ofte først etter 6–12 måneder. Den viktigste alvorlige bivirkningen er blodpropp, som er sjelden. Legen vurderer om p-piller er trygt for deg.

Metformin

Metformin er et godt utprøvd legemiddel som øker kroppens følsomhet for insulin. Ved PCOS kan det blant annet senke nivået av mannlige kjønnshormoner, gi mer regelmessig menstruasjon og gjøre vektnedgang lettere sammen med kostholdsendringer. Både Helsenorge og NHI skriver at kvinner med PCOS og KMI over 25 bør få tilbud om metformin, og at også normalvektige kan prøve det. Metformin er godkjent for diabetes type 2, så bruk ved PCOS skjer etter legens vurdering.

Metformin kan øke antall eggløsninger. Bruk derfor sikker prevensjon hvis du ikke ønsker å bli gravid. Vanlige bivirkninger i starten er kvalme, luft i magen og løs avføring, og de går som regel over i løpet av noen uker.

Annen behandling

  • Spironolakton kan dempe uønsket hårvekst og kviser. Det kan skade fosteret og må alltid brukes sammen med sikker prevensjon.
  • Hårfjerning med barbering, voks, krem eller laser. Laser virker best ved lys hud og mørkt hår.
  • Fertilitetsbehandling med legemidler som setter i gang eggløsningen, eller prøverørsbehandling (IVF), hvis du ønsker å bli gravid og ikke får eggløsning.

Inositol selges i Norge som kosttilskudd og markedsføres ofte mot PCOS. NHI skriver at det er lite dokumentasjon for at inositol har tydelig effekt på eggløsning, vektnedgang eller hårvekst, og at studiene har vært svake. Kosttilskudd har langt lavere krav til kontroll enn legemidler.

Legemidler for vektreduksjon

Har du også overvekt eller fedme, kan legen vurdere legemidler for vektreduksjon, på samme måte som for andre. Ifølge Felleskatalogen er legemidler som semaglutid (Wegovy) og tirzepatid (Mounjaro) godkjent for vektkontroll hos voksne med KMI 30 eller mer, eller KMI 27 eller mer med minst én vektrelatert sykdom. PCOS er ikke en egen godkjent bruk for disse legemidlene. Legen gjør en helhetlig vurdering, og planer om graviditet er en viktig del av den. Les mer om slankemedisin.

PCOS, fruktbarhet og graviditet

De aller fleste kvinner med PCOS blir gravide og får barn, men det kan ta lengre tid, og flere trenger medisinsk hjelp. Uten eggløsning blir man ikke gravid, og sjeldne menstruasjoner er et tegn på sjelden eggløsning. Tiltak som kan gi eggløsning er:

  • vektnedgang ved overvekt. Ifølge NHI øker en nedgang på 5–10 prosent sjansen for eggløsning og graviditet betydelig
  • metformin
  • legemidler som stimulerer eggløsningen
  • prøverørsbehandling (IVF)

Fruktbarheten kan bli bedre når du går ned i vekt

Vektnedgang og metformin kan få i gang eggløsningen. Bruk sikker prevensjon hvis du ikke ønsker å bli gravid. Legemidler for vektreduksjon og spironolakton skal ikke brukes under graviditet. Ifølge Felleskatalogen skal semaglutid (Wegovy) stoppes minst 2 måneder før planlagt graviditet og tirzepatid (Mounjaro) minst 1 måned før, og begge skal stoppes hvis du blir gravid. Snakk med legen før du prøver å bli gravid.

Planlegger du graviditet, kan en helsesjekk hos fastlegen på forhånd være nyttig: se over legemidler du bruker, sjekke blodtrykk og langtidsblodsukker, og vurdere om vektnedgang er aktuelt. Bruker du metformin når du blir gravid, avsluttes behandlingen som regel når graviditeten er påvist.

Under graviditeten bør PCOS-diagnosen stå i helsekortet for gravide. Kvinner med PCOS har høyere sannsynlighet for svangerskapsdiabetes, og NHI oppgir at omtrent én av fire med PCOS i de nordiske landene får det. Derfor anbefales det å måle langtidsblodsukker tidlig i svangerskapet og å teste for svangerskapsdiabetes rundt midten av svangerskapet.

Hva betyr PCOS for helsen på lang sikt?

Mange lever godt med PCOS. Menstruasjonen blir ofte mer regelmessig med alderen, men den økte risikoen for diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og fettlever vedvarer, også etter overgangsalderen. NHI anbefaler derfor å følge opp blodtrykk, langtidsblodsukker og kolesterol omtrent hvert annet til tredje år, avhengig av KMI og helsen ellers.

Livmorslimhinnen bør støtes ut minst hver tredje måned for å forebygge celleforandringer. Har du sjelden eller ingen menstruasjon og ikke bruker hormonell prevensjon, bør du snakke med legen om dette. Også depresjon, angst og spiseforstyrrelser er vanligere ved PCOS. Det er viktig å få hjelp hvis du sliter.

Når bør du kontakte lege?

  • Menstruasjonen din er svært uregelmessig eller har uteblitt i flere måneder, og du er ikke gravid.
  • Du har plagsom hårvekst, kviser eller håravfall.
  • Du har prøvd å bli gravid uten å lykkes.
  • Du har PCOS og ønsker hjelp med vekt, blodsukker eller andre plager.
  • Du har PCOS og planlegger å bli gravid.

Ofte stilte spørsmål om PCOS

Hva er forskjellen på PCOS og PMOS?

Det er samme tilstand. Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) fikk i 2026 det nye navnet polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom (PMOS), fordi tilstanden påvirker flere deler av kroppen enn bare eggstokkene.

Kan man ha PCOS uten å være overvektig?

Ja. Omtrent to av tre kvinner med PCOS har overvekt, men du kan ha tilstanden uansett kroppsstørrelse. Også normalvektige med PCOS har oftere insulinresistens enn andre kvinner.

Kan man bli gravid med PCOS?

Ja. De aller fleste med PCOS blir gravide, men det kan ta lengre tid. Vektnedgang ved overvekt, metformin og eggløsningsstimulerende behandling kan øke sjansen.

Går PCOS over?

PCOS er en langvarig tilstand som ikke kan helbredes, men plagene kan lindres. Menstruasjonen blir ofte mer regelmessig med alderen, mens risikoen for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom vedvarer.

Hvilken diett er best ved PCOS?

Ingen bestemt diett er vist å være bedre enn andre. Følg kostrådene, spis mye fiber og grønnsaker, og velg et kosthold du klarer å holde over tid.

Hjelper inositol mot PCOS?

Det er lite dokumentasjon for at inositol har tydelig effekt på eggløsning, vekt eller hårvekst ved PCOS. Inositol selges som kosttilskudd, som har lavere krav til kontroll enn legemidler.

Slik kan VektFRI hjelpe

Har du PCOS og samtidig overvekt eller fedme, kan legene hos VektFRI hjelpe deg med en plan for vektnedgang og følge deg opp over tid. Legen vurderer om medisinsk behandling for vekten er riktig for deg ut fra de vanlige kriteriene, og tar hensyn til eventuelle planer om graviditet. Utredning av PCOS, p-piller og oppfølging ved ønske om graviditet tar du hos fastlegen eller gynekolog. Se om du kvalifiserer eller les hvordan det fungerer.

Kilder

  1. Store medisinske leksikon: PMOS (tidligere PCOS)
  2. Helsenorge: Polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom (PMOS) (oppdatert 12.05.2026)
  3. Norsk helseinformatikk: Polyendokrint metabolsk ovarialsyndrom (PMOS)
  4. Norsk helseinformatikk: Behandling av PMOS (tidligere PCOS)
  5. Norsk helseinformatikk: Graviditet med PMOS (tidligere PCOS)
  6. Felleskatalogen: Wegovy (indikasjoner, graviditet)
  7. Felleskatalogen: Mounjaro (indikasjoner, graviditet)
  8. Felleskatalogen: Glucophage (metformin)

Innholdet er generell informasjon om PCOS (PMOS) og erstatter ikke en vurdering hos lege. Snakk med fastlegen eller gynekolog om utredning og behandling som passer for deg.

Klar for en trygg start?

Svar på noen spørsmål om helsen din. Det tar bare et par minutter og er helt uforpliktende.

Se om du kvalifiserer