Legemidler og vekt
Metformin: bruk, bivirkninger og hva det betyr for vekten
Metformin er et reseptpliktig legemiddel som senker blodsukkeret. Det er godkjent for behandling av diabetes type 2, og er ikke godkjent for vektreduksjon. Brukes metformin til noe annet enn diabetes, må det vurderes nøye av lege.
Kort om metformin
- Virkestoff
- Metformin (metforminhydroklorid)
- Type legemiddel
- Blodsukkersenkende legemiddel (biguanid)
- Godkjent bruk
- Diabetes type 2 hos voksne og barn fra 10 år
- Godkjent for vektreduksjon
- Nei
- Slik tas det
- Tabletter, vanligvis 2–3 ganger daglig sammen med eller etter mat
- Resept
- Reseptpliktig (reseptgruppe C)
- Blå resept
- Ja, ved diabetes
Kort oppsummert
- Metformin er som regel førstevalget når diabetes type 2 skal behandles med legemidler.
- Metformin er ikke godkjent for vektreduksjon. Helsedirektoratet omtaler det som vektnøytralt.
- De vanligste bivirkningene er kvalme, oppkast, diaré, magesmerter og nedsatt appetitt, særlig i starten.
- En svært sjelden, men alvorlig bivirkning er melkesyreforgiftning (laktacidose). Nyrefunksjonen må derfor sjekkes.
- Bruk uten diabetes er bruk utenfor godkjent indikasjon og må vurderes individuelt av lege.
Hva er metformin?
Metformin er et legemiddel mot diabetes type 2. Ifølge Store medisinske leksikon er det det eneste legemidlet i gruppen biguanider som brukes i Norge. Helsedirektoratet anbefaler metformin som førstevalg når personer med diabetes type 2 trenger blodsukkersenkende legemidler.
Metformin finnes som tabletter. Det selges under merkenavnet Glucophage og som flere varianter med navnet Metformin og firmanavn. Det finnes også kombinasjonstabletter der metformin er blandet med et annet diabeteslegemiddel.
Hvordan virker metformin?
Ved diabetes type 2 lager kroppen for lite insulin, og cellene reagerer dårligere på insulinet (insulinresistens). Ifølge Felleskatalogen og Store medisinske leksikon virker metformin blant annet ved at:
- leveren lager og slipper ut mindre sukker (glukose)
- muskler og fettvev tar opp mer sukker fra blodet, fordi insulinet virker bedre
- tarmen frigjør mer av hormonet GLP-1
Metformin får ikke bukspyttkjertelen til å lage mer insulin. Brukt alene gir det derfor ikke lavt blodsukker (føling). Ifølge Store medisinske leksikon kan metformin også gi lavere kolesterol og triglyserider i blodet. Les mer om insulinresistens.
Hva er metformin godkjent for?
Ifølge Felleskatalogen er metformin godkjent for behandling av diabetes type 2, særlig hos personer med overvekt, når kosthold og fysisk aktivitet alene ikke gir god nok kontroll av blodsukkeret.
- Voksne kan bruke det alene, sammen med andre diabetestabletter eller sammen med insulin.
- Barn og ungdom fra 10 år kan bruke det alene eller sammen med insulin. Diagnosen diabetes type 2 skal være bekreftet før behandlingen starter.
Hos voksne med overvekt og diabetes type 2 er metformin som første behandling vist å gi færre komplikasjoner av diabetes. Metformin er ikke godkjent for vektreduksjon. Legemidler som er godkjent for vektkontroll, finner du i oversikten over slankemedisin.
Hvordan brukes metformin?
Legen bestemmer dosen ut fra blodsukkeret og nyrefunksjonen. Felleskatalogen beskriver dette for voksne med diabetes type 2:
- Vanlig startdose er 500 mg eller 850 mg 2 eller 3 ganger daglig, sammen med eller etter et måltid.
- Etter 10–15 dager justeres dosen etter blodsukkermålinger. Å øke dosen langsomt gir færre plager fra magen.
- Høyeste anbefalte dose er 3 000 mg per dag, fordelt på 3 doser. For barn og ungdom er den 2 000 mg.
- Ved nedsatt nyrefunksjon er høyeste dose lavere, og ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon skal metformin ikke brukes.
Svelg tablettene med et glass vann, og ikke tygg eller knus dem. Glemmer du en dose, tar du neste dose til vanlig tid. Ikke ta dobbel dose. Legen sjekker nyrefunksjonen før oppstart og minst én gang i året.
Hvilke bivirkninger kan metformin gi?
De vanligste bivirkningene kommer fra mage og tarm. Ifølge Felleskatalogen kommer de ved oppstart og går over av seg selv i de fleste tilfeller. Det hjelper å ta metformin sammen med eller etter mat, fordelt på 2–3 doser, og å øke dosen langsomt.
| Hvor vanlig | Bivirkninger |
|---|---|
| Svært vanlige (flere enn 1 av 10) | Kvalme, oppkast, diaré, magesmerter, nedsatt appetitt |
| Vanlige (opptil 1 av 10) | Endret smakssans, lavt nivå av vitamin B12 |
| Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000) | Melkesyreforgiftning (laktacidose), hudreaksjoner som rødme, kløe og elveblest, unormale leverprøver eller leverbetennelse |
Vitamin B12: Metformin kan gi lavere nivå av vitamin B12. Risikoen øker med høyere dose og lengre behandling. Store medisinske leksikon anbefaler å kontrollere B12-nivået årlig. Blodmangel eller nerveplager kan være tegn på B12-mangel.
Melkesyreforgiftning (laktacidose): slutt med metformin og kontakt lege straks
Laktacidose er svært sjelden, men alvorlig, og kan føre til koma. Risikoen er størst hvis nyrene ikke fungerer som de skal. Den øker også ved ukontrollert diabetes, alvorlige infeksjoner, langvarig faste, mye alkohol, væskemangel, leverproblemer og tilstander der kroppen får for lite oksygen, som akutt alvorlig hjertesykdom.
Symptomer kan være:
- oppkast og magesmerter
- muskelkramper
- en generell følelse av å være syk, med kraftig tretthet
- pustevansker
- lav kroppstemperatur og lav puls
Får du kraftig oppkast, diaré eller feber, eller drikker du mye mindre enn vanlig, skal metformin stoppes en kort periode. Snakk med legen om hva du skal gjøre.
Hvem skal ikke bruke metformin?
Ifølge preparatomtalen og pakningsvedlegget skal metformin ikke brukes hvis du:
- har alvorlig nedsatt nyrefunksjon
- har leversvikt eller leverproblemer
- har ukontrollert diabetes, for eksempel med svært høyt blodsukker, ketoacidose eller laktacidose
- har mistet mye væske, for eksempel ved langvarig diaré eller gjentatte oppkast
- har en alvorlig infeksjon eller er i sjokk
- behandles for akutt hjertesvikt, nylig har hatt hjerteinfarkt eller har lungesvikt eller pustevansker
- drikker mye alkohol, har alkoholavhengighet eller har akutt alkoholforgiftning
- er allergisk mot innholdsstoffene
Røntgen med kontrast og operasjoner: Skal du ha kontrastmiddel med jod i blodet, eller opereres i narkose eller med spinal- eller epiduralbedøvelse, må metformin stoppes en periode før og etter. Legen avgjør når du kan starte igjen.
Andre legemidler: Fortell legen om alt du bruker. Det gjelder særlig vanndrivende, betennelsesdempende smertestillende (som ibuprofen), enkelte blodtrykksmedisiner (ACE-hemmere og angiotensin II-blokkere), kortikosteroider og andre diabeteslegemidler. Sammen med insulin, sulfonylurea eller meglitinider kan du få lavt blodsukker.
Graviditet og amming: Snakk med legen hvis du er gravid, planlegger graviditet eller ammer. Felleskatalogen beskriver at metformin ved behov kan vurderes under graviditet, men at amming ikke anbefales under behandlingen.
Metformin og vekt: hva er kjent?
Mange lurer på om metformin gir vektnedgang. Det kildene våre beskriver, er dette:
- Ikke godkjent for vektreduksjon. Den godkjente bruken i Norge er diabetes type 2.
- Vektnøytralt ved diabetes. Helsedirektoratets retningslinje for diabetes omtaler metformin som vektnøytralt og skriver at det ikke gir vektøkning, i motsetning til blant annet insulin og sulfonylurea. GLP-1-analoger og SGLT2-hemmere er i samme retningslinje omtalt som assosiert med moderat vektreduksjon.
- Nedsatt appetitt er en svært vanlig bivirkning ifølge Felleskatalogen.
- Brukes forsøksvis. Ifølge Store medisinske leksikon brukes metformin forsøksvis for å forebygge diabetes og ved overvekt.
Kildene gir ikke grunnlag for å si hvor mye vekt en person uten diabetes kan forvente å gå ned med metformin. Vi oppgir derfor ingen tall.
Kan man bruke metformin uten diabetes?
En lege kan i noen tilfeller skrive ut et legemiddel til noe annet enn det er godkjent for. Det kalles bruk utenfor godkjent indikasjon. Da har legen et særlig ansvar for å vurdere om nytten er større enn risikoen for akkurat deg. For metformin betyr det blant annet:
- Nyrefunksjonen må sjekkes før oppstart og jevnlig etterpå, på grunn av risikoen for laktacidose.
- Vitamin B12 kan bli lavt ved langvarig bruk.
- Bivirkninger fra magen er svært vanlige, særlig i starten.
- Blå resept gjelder bare behandling av diabetes. Brukes metformin til noe annet, dekkes det ikke av forhåndsgodkjent refusjon.
Har du forstadier til diabetes, insulinresistens eller overvekt, er det også andre tiltak og legemidler som kan være aktuelle. Det finnes legemidler som er godkjent for vektkontroll, men de passer ikke for alle. Ikke bruk metformin som er skrevet ut til andre, og ikke kjøp det uten resept. Les mer om vekt og helse og hvordan man får resept på slankemedisin.
Kan man drikke alkohol når man bruker metformin?
Unngå høyt alkoholinntak, fordi det kan øke risikoen for laktacidose. Metformin skal ikke brukes ved alkoholavhengighet eller akutt alkoholforgiftning. Spør legen hva som gjelder for deg.
Hva koster metformin, og dekkes det på blå resept?
Metformin har forhåndsgodkjent refusjon (blå resept) ved diabetes. Ifølge Felleskatalogen er maksimalprisen for Glucophage 86,40 kr for 100 tabletter à 500 mg, 108,30 kr for 100 tabletter à 850 mg og 92,90 kr for 60 tabletter à 1 000 mg. Andre varianter av metformin kan ha annen pris.
Ofte stilte spørsmål om metformin
Er metformin en slankemedisin?
Nei. Metformin er et legemiddel mot diabetes type 2 og er ikke godkjent for vektreduksjon. Helsedirektoratet omtaler det som vektnøytralt ved behandling av diabetes.
Kan jeg få metformin for å gå ned i vekt?
Det er legen som vurderer om det er forsvarlig, og det er bruk utenfor godkjent indikasjon. For vektreduksjon finnes det legemidler som er godkjent for vektkontroll. Om noe av dette passer for deg, avhenger av helsen din.
Hvor lenge varer bivirkningene av metformin?
Plagene fra magen kommer oftest ved oppstart og går over av seg selv i de fleste tilfeller. Å ta tablettene sammen med eller etter mat, og å øke dosen langsomt, gir færre plager. Kontakt legen hvis plagene vedvarer.
Kan metformin gi lavt blodsukker?
Brukt alene gir metformin ikke lavt blodsukker. Sammen med insulin, sulfonylurea eller meglitinider kan du få føling, med for eksempel svakhet, svimmelhet, svetting og hjertebank.
Hvorfor må jeg ta blodprøver når jeg bruker metformin?
Legen sjekker nyrefunksjonen før oppstart og minst én gang i året, fordi nedsatt nyrefunksjon øker risikoen for laktacidose. Vitamin B12 kan også måles, fordi metformin kan gi lavere B12-nivå.
Kan jeg slutte med metformin selv?
Bruker du metformin mot diabetes, bør du snakke med legen før du slutter eller endrer dosen. Ved kraftig oppkast, diaré, feber eller lite væskeinntak skal metformin stoppes en kort periode, og da bør du kontakte lege.
Slik kan VektFRI hjelpe
Lurer du på hvilken behandling som kan være riktig for deg ved overvekt, kan legene hos VektFRI gå gjennom helsen din, legemidlene du bruker og det du har prøvd før. VektFRI er en digital legeklinikk med et team av norske leger med lang erfaring med vektbehandling. Du får videotime med lege og kan sende meldinger underveis. Legen skriver resept bare når det er medisinsk riktig. Medlemskapet koster 499 kr per måned uten bindingstid. Se om du kvalifiserer eller les hvordan det fungerer.
Kilder
- Felleskatalogen: Glucophage (Merck), Felleskatalogtekst med indikasjoner, dosering, kontraindikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger og priser
- Felleskatalogen: Pakningsvedlegg for Glucophage tabletter
- Felleskatalogen: Blåreseptregisteret, refusjonsberettiget bruk av metformin
- Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, metformin som førstevalg ved diabetes type 2
- Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, levevaner og behandling av overvekt og fedme
- Store medisinske leksikon: Metformin (sist oppdatert 4. juli 2025)
Innholdet er generell informasjon om legemidlet og erstatter ikke legens vurdering. Les alltid pakningsvedlegget, og spør lege eller apotek hvis du er usikker.
Klar for en trygg start?
Svar på noen spørsmål om helsen din. Det tar bare et par minutter og er helt uforpliktende.