Vekt og helse

Overvekt og fedme: definisjon, årsaker og behandling

Hos voksne betyr overvekt en kroppsmasseindeks (KMI) på 25–29,9, og fedme betyr KMI 30 eller mer. Grensene kommer fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Fedme gir over tid økt risiko for blant annet diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og søvnapné. Årsakene er sammensatte, og behandlingen bygger på varige endringer i levevaner, for noen sammen med legemidler eller kirurgi.

To smilende voksne i regnjakker går tur langs en grusvei ved kysten

Kort om overvekt og fedme

Overvekt
KMI 25,0–29,9
Fedme
KMI 30 eller mer, delt inn i grad 1, 2 og 3
Sykelig fedme
KMI 40 eller mer, eller KMI 35 eller mer med minst én følgesykdom
Bukfedme
Midjemål over 88 cm hos kvinner og over 102 cm hos menn
Forekomst
Litt over 1 av 4 menn og litt under 1 av 4 kvinner i alderen 40–69 år har fedme (FHI)
Behandling
Kosthold og fysisk aktivitet, eventuelt legemidler eller fedmekirurgi, og oppfølging over tid

Kort oppsummert

  • Overvekt og fedme betyr at kroppen har lagret mer fett enn det som er gunstig for helsen. KMI og midjemål er de vanligste målene.
  • Det er først og fremst fedme som er forbundet med økt helserisiko, og fett rundt magen ser ut til å henge sterkest sammen med diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.
  • Årsaken er et samspill mellom arv og miljø. Søvn, enkelte legemidler, psykiske belastninger og noen få hormonsykdommer kan også bidra.
  • Helsedirektoratet beskriver fedme som en kronisk lidelse som ofte krever langsiktig oppfølging.
  • En vektnedgang på 5–10 prosent gir ofte mange positive helseeffekter.

Hva er forskjellen på overvekt og fedme?

Overvekt og fedme er tilstander med for mye kroppsfett. For å skille dem bruker helsetjenesten kroppsmasseindeks, KMI (på engelsk BMI). Du regner den ut ved å dele vekten i kilo på høyden i meter ganget med seg selv. Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt disse grensene for voksne:

KMI-kategorier for voksne etter WHO
KMI (kg/m²)Kategori
Under 18,5Undervekt
18,5–24,9Normalvekt
25,0–29,9Overvekt
30,0–34,9Fedme grad 1
35,0–39,9Fedme grad 2
40 eller merFedme grad 3
KMI-skala for voksne En vannrett skala fra KMI 14 til 45 delt i seks felt: undervekt under 18,5, normalvekt 18,5 til 24,9, overvekt 25 til 29,9, fedme grad 1 fra 30 til 34,9, fedme grad 2 fra 35 til 39,9 og fedme grad 3 fra 40. Under skalaen viser en klamme at fedme starter ved KMI 30, og en annen at sykelig fedme gjelder fra KMI 35 med følgesykdom eller fra KMI 40. Kroppsmasseindeks (KMI) for voksne 18,5 25 30 35 40 Undervekt < 18,5 Normalvekt 18,5–24,9 Overvekt 25–29,9 Fedme 1 30–34,9 Fedme 2 35–39,9 Fedme 3 40 eller mer Fedme: KMI 30 eller mer Sykelig fedme: KMI 35+ med følgesykdom, eller 40+
KMI-kategorier for voksne etter Verdens helseorganisasjon. Definisjonen av sykelig fedme er hentet fra Folkehelseinstituttet. Gjelder ikke barn, gravide eller personer med uvanlig mye muskler.

For å gjøre tallene konkrete: For en person som er 170 cm høy, tilsvarer KMI 30 en vekt på rundt 87 kg, KMI 35 rundt 101 kg og KMI 40 rundt 116 kg. Du kan regne ut din egen KMI med BMI-kalkulatoren.

Hva sier ikke KMI?

KMI skiller ikke mellom fett, muskler og skjelett. En person med mye muskler kan ha høy KMI uten å ha økt helserisiko, og personer som har tapt kroppshøyde, kan få en for høy KMI. Folkehelseinstituttet (FHI) skriver at KMI og midjemål fungerer godt for å beskrive en befolkning, men at målene noen ganger kan være misvisende for enkeltpersoner. Det er foreslått mer klinisk orienterte definisjoner av fedme, men foreløpig er det ikke enighet om dem.

Barn og ungdom vurderes etter egne grenser som er justert for alder og kjønn (iso-KMI). Hos eldre over 65 år finner man ifølge FHI lavest dødelighet ved en noe høyere KMI enn hos yngre.

Hva betyr sykelig overvekt?

Sykelig overvekt, eller sykelig fedme, brukes om KMI 40 eller mer, eller KMI 35 eller mer sammen med minst én følgesykdom. Følgesykdommer kan for eksempel være diabetes type 2, søvnapné, hjerte- og karsykdom eller belastningsplager i ledd. Fedme grad 2 (KMI over 35) kalles også alvorlig fedme.

Helsedirektoratets retningslinje omtaler sykelig fedme som en alvorlig kronisk sykdom som gir risiko for både kroppslige og psykiske tilleggsplager. FHI anslår at om lag 138 000 personer i alderen 40–69 år i Norge har KMI 35 eller mer.

Hvorfor er midjemålet viktig?

Det har betydning hvor på kroppen fettet sitter. Fett som hovedsakelig sitter rundt magen, er mer helseskadelig enn fett rundt hofter, rumpe og lår. FHI skriver at bukfedme hos voksne ser ut til å henge sterkere sammen med diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom enn generell fedme målt med KMI. Derfor anbefales det å måle midjen i tillegg til å regne ut KMI.

For voksne regnes et midjemål over 88 cm hos kvinner og over 102 cm hos menn som bukfedme. Midjen måles med et målebånd midt mellom nederste ribben og toppen av hoftekammen. Sjekk ditt eget mål med midjemål-kalkulatoren.

Hva er årsakene til overvekt og fedme?

Overvekt og fedme oppstår når kroppen over lang tid får mer energi fra maten enn den bruker. Bak dette ligger et sammensatt samspill mellom arv og miljø. Det handler sjelden om én enkelt årsak, og forutsetningene er ikke like for alle.

  • Gener og arv. Utviklingen av fedme påvirkes som regel av mange gener samtidig, i samspill med omgivelsene. Tvillingstudier tyder på at arv forklarer en stor del av forskjellene i kroppsvekt mellom mennesker, blant annet gjennom appetitten og energiforbruket. Noen svært sjeldne arvelige tilstander (monogen fedme) gir fedme alene.
  • Miljø og levevaner. Vi lever i et samfunn med mye stillesitting og et stort og fristende mattilbud. FHI kaller dette et «fedmefremmende samfunn». Endringer i miljø og levevaner er trolig den beste forklaringen på at flere har fått fedme de siste tiårene.
  • Søvn. Befolkningsstudier viser sammenheng mellom søvnproblemer og fedme. Ifølge Helsedirektoratet kan for lite søvn gi økt insulinresistens, svekkede metthetssignaler og økt lyst på karbohydrater. Les mer om søvn og vektnedgang.
  • Legemidler. En rekke legemidler kan gi vektøkning, særlig de som virker på sentralnervesystemet. Eksempler er antipsykotiske legemidler, enkelte eldre antidepressiva og litium, noen legemidler mot epilepsi, insulin og noen andre diabetesmidler, og kortisonpreparater (glukokortikoider). Ikke slutt med et legemiddel på egen hånd. Snakk med legen hvis du mistenker at det påvirker vekten.
  • Hormoner. Noen hormonsykdommer kan gi vektøkning, men de forklarer bare en liten andel av tilfellene. Eksempler er lavt stoffskifte og det svært sjeldne Cushings syndrom. PCOS (PMOS) henger også ofte sammen med overvekt.
  • Psykiske forhold. Stress, angst, depresjon og belastende opplevelser kan påvirke appetitt og spisevaner. Sammenhengen går begge veier: fedme øker også risikoen for angst og depresjon.

Er fedme en kronisk sykdom?

Helsedirektoratets retningslinje for overvekt og fedme hos voksne beskriver fedme som en kronisk lidelse som krever langsiktig, av og til livslang, oppfølging. Det henger sammen med hvordan kroppen regulerer vekten. Kroppen sender ut signaler som skal hindre at fettlagrene blir mindre. Etter vektnedgang synker hvilestoffskiftet mer enn vekttapet skulle tilsi, og slankeperioder kan følges av perioder med overspising. Derfor er det svært vanlig å gå opp igjen.

For mange er det å holde en lavere vekt en minst like stor utfordring som å gå ned. Retningslinjen anbefaler derfor strukturert oppfølging, på samme måte som ved andre langvarige tilstander som diabetes og høyt blodtrykk. Les mer om hvorfor slankekurer sjelden gir varig vektnedgang.

Hvilken helserisiko gir fedme?

Det er først og fremst fedme, og ikke lett overvekt, som er forbundet med økt helserisiko. Sammen med høyt blodtrykk, røyking og høyt blodsukker er høy KMI blant de viktigste årsakene til sykdomsbyrden i Norge. Fedme gir over tid økt risiko for blant annet:

  • diabetes type 2 og insulinresistens
  • høyt blodtrykk, ugunstige blodfettverdier og hjerte- og karsykdom
  • visse typer kreft
  • søvnapné (pustestopp under søvn)
  • slitasjegikt (artrose) i hofter og knær
  • fettlever, gallestein og urinsyregikt
  • psykiske plager, stigmatisering og mistrivsel

Den samlede risikoen avhenger også av alder, arv, røyking og andre forhold, og må vurderes for hver enkelt. Les mer på siden om vekt og helse.

Hvor mye vektnedgang skal til?

Det trenger ikke være mange kilo. Store medisinske leksikon skriver at en nedgang på 5–10 prosent av utgangsvekten oftest er nok til å gi mange positive effekter, blant annet lavere risiko for diabetes, bedre blodtrykk, bedre blodfett og bedre livskvalitet. Ved diabetes type 2 eller søvnapné kan det være nødvendig med større vektnedgang for å få ønsket effekt.

Hvor mange har overvekt og fedme i Norge?

Folkehelseinstituttet oppsummerer tallene i Folkehelserapporten (sist revidert juni 2026). Det finnes ikke nasjonale tall basert på målt høyde og vekt, men store helseundersøkelser i Trøndelag (HUNT) og Tromsø viser at:

  • de fleste voksne har overvekt eller fedme. Bare om lag 22 prosent av mennene og 38 prosent av kvinnene i alderen 40–69 år har KMI under 25
  • litt over 1 av 4 menn og litt under 1 av 4 kvinner i alderen 40–69 år har fedme
  • andelen med fedme grad 2 eller 3 er litt høyere blant kvinner enn blant menn

Andelen voksne med overvekt og fedme har økt jevnt de siste 50–60 årene. Selvrapporterte tall frem til 2025 tyder på at andelen med fedme fortsatt øker, særlig hos menn. Blant barn og unge i grunnskolealder har mellom 10 og 20 prosent overvekt eller fedme, om lag 1 av 7, og andelen har vært nokså stabil de siste 15–20 årene. Fedme er omtrent dobbelt så vanlig blant voksne med grunnskole eller videregående som høyeste utdanning, sammenlignet med dem som har fire år eller mer med høyere utdanning.

Hvordan behandles overvekt og fedme?

Behandlingen tilpasses hver enkelt. Endringer i levevaner er grunnmuren, og for noen kan legemidler eller kirurgi komme i tillegg. Ifølge Helsedirektoratet bør personer med fedme henvises til spesialisthelsetjenesten når de ikke når behandlingsmålene hos fastlegen innen rimelig tid.

Kosthold, aktivitet og søvn

For å gå ned i vekt må du få i deg mindre energi enn du bruker. Store medisinske leksikon nevner at det ofte anbefales et kaloriunderskudd på 500–1000 kalorier per dag, og at endringene må vare for at vekten ikke skal øke igjen. Mat med mye fiber og protein metter godt. Fysisk aktivitet gjør det lettere å holde vekten etterpå og gir bedre form og helse. Psykologisk støtte, for eksempel kognitiv atferdsterapi eller gruppestøtte, kan også være til hjelp. Les mer på siden om hvordan du går ned i vekt.

Legemidler

Flere legemidler er godkjent for vektregulering hos voksne. De brukes som tillegg til redusert kaloriinntak og økt fysisk aktivitet. For eksempel gjelder det for semaglutid (Wegovy) og tirzepatid (Mounjaro) ifølge Felleskatalogen at du har KMI 30 eller mer, eller KMI 27 eller mer sammen med minst én vektrelatert sykdom, som prediabetes, diabetes type 2, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, søvnapné eller hjerte- og karsykdom. Legen vurderer alltid om et legemiddel passer for deg, ut fra helsen din, andre legemidler og eventuelle planer om graviditet. Les mer om slankemedisin og om GLP-1-analoger.

Fedmekirurgi

Fedmekirurgi (bariatrisk kirurgi) kan være aktuelt ved sykelig fedme, det vil si KMI 40 eller mer, eller KMI 35 eller mer med vektrelatert tilleggssykdom. Vurderingen gjøres i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet anbefaler at du først har gjort konkrete forsøk på å endre levevaner i samarbeid med fastlegen i minst et halvt år. Gastrisk bypass og gastrisk sleeve er de vanligste inngrepene. Kirurgi krever livslang oppfølging, kostholdsendringer og tilskudd av vitaminer og mineraler, og det er en risiko for komplikasjoner.

Oppfølging over tid

Fordi fedme ofte er langvarig, er oppfølging etter vektnedgangen like viktig som selve nedgangen. For mange er en stabil vekt over flere år et godt resultat. Fastlegen kan følge med på blodtrykk, blodsukker og blodfett og henvise videre ved behov.

Når bør du snakke med lege?

  • Du har KMI over 30, eller over 27 og samtidig en vektrelatert sykdom, og ønsker hjelp til å gå ned i vekt.
  • Midjemålet ditt er over 88 cm (kvinner) eller 102 cm (menn).
  • Du har gått mye opp i vekt uten åpenbar grunn, eller etter at du startet med et nytt legemiddel.
  • Du snorker kraftig, har pustestopp om natten eller er svært trett på dagtid.
  • Du har prøvd å gå ned i vekt mange ganger uten å lykkes over tid.

Ofte stilte spørsmål om overvekt og fedme

Hva er definisjonen på fedme?

Verdens helseorganisasjon definerer fedme som KMI 30 eller mer hos voksne. Fedme deles i grad 1 (KMI 30–34,9), grad 2 (35–39,9) og grad 3 (40 eller mer).

Hva er forskjellen på overvekt og fedme?

Overvekt er KMI 25–29,9, og fedme er KMI 30 eller mer. Det er først og fremst fedme som gir økt helserisiko, særlig når mye av fettet sitter rundt magen.

Hva er sykelig overvekt?

Sykelig overvekt, eller sykelig fedme, brukes om KMI 40 eller mer, eller KMI 35 eller mer sammen med minst én følgesykdom, for eksempel diabetes type 2 eller søvnapné.

Er fedme arvelig?

Arv betyr mye. Mange gener påvirker appetitten og energiforbruket, og noen har lettere for å legge på seg enn andre. Genene virker likevel sammen med miljøet, og endringer i miljø og levevaner forklarer trolig mest av økningen i fedme de siste tiårene.

Er fedme en sykdom?

Helsedirektoratet beskriver fedme som en kronisk lidelse som krever langsiktig oppfølging, og sykelig fedme som en alvorlig kronisk sykdom. Fedme er også en risikofaktor for en rekke andre sykdommer.

Hvor mye må jeg gå ned for å få helsegevinst?

En vektnedgang på 5–10 prosent av utgangsvekten gir ofte mange positive effekter, som bedre blodtrykk, bedre blodfett og lavere risiko for diabetes type 2.

Slik kan VektFRI hjelpe

Har du fedme, eller overvekt sammen med en vektrelatert sykdom, kan legene hos VektFRI hjelpe deg med en plan for vektnedgang og følge deg opp over tid. Du får videotime med lege og kan sende meldinger når du trenger det. Legen vurderer om medisinsk behandling er riktig for deg, og skriver resept bare når den er det. Se om du kvalifiserer eller les hvordan det fungerer.

Kilder

  1. Folkehelseinstituttet: Overvekt og fedme i Noreg. Folkehelserapporten (revidert 25.06.2026)
  2. Helsedirektoratet: Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne. Nasjonal faglig retningslinje (2010)
  3. Norsk helseinformatikk: Overvekt og fedme
  4. Norsk helseinformatikk: Slankeoperasjoner
  5. Helsenorge: Kroppsmasseindeks (KMI) og midjemål
  6. Store medisinske leksikon: Overvekt
  7. Store medisinske leksikon: Fedme
  8. Felleskatalogen: Wegovy (indikasjoner)
  9. Felleskatalogen: Mounjaro (indikasjoner)

Innholdet er generell informasjon om overvekt og fedme og erstatter ikke en vurdering hos lege. Snakk med fastlegen eller en annen lege om hva som er riktig for deg.

Klar for en trygg start?

Svar på noen spørsmål om helsen din. Det tar bare et par minutter og er helt uforpliktende.

Se om du kvalifiserer