Kosthold

Aspartam og andre søtstoffer: er de farlige?

Aspartam (E 951) er et kunstig søtstoff som er godkjent i EU og Norge. Myndighetene regner godkjente søtstoffer som trygge så lenge inntaket holder seg under det akseptable daglige inntaket (ADI). For aspartam er ADI 40 mg per kilo kroppsvekt per dag, og en voksen må drikke mer enn 4 liter brus med maksimalt tillatt mengde aspartam for å komme over. Personer med den sjeldne arvelige sykdommen fenylketonuri må være forsiktige med aspartam.

Høyt glass med mineralvann, isbiter og en sitronskive, ved siden av en liten skål med sukkerbiter

Kort oppsummert

  • Søtstoffer gir søt smak med lite eller ingen energi. De deles i intense søtstoffer, som aspartam og sukralose, og sukkeralkoholer, som xylitol.
  • Alle godkjente søtstoffer har et E-nummer, de fleste i området 950–969.
  • ADI for aspartam er 40 mg per kilo kroppsvekt per dag. For en voksen på 70 kg tilsvarer det 2 800 mg.
  • I 2023 klassifiserte IARC aspartam som «mulig kreftfremkallende» (gruppe 2B), basert på begrensede bevis. JECFA beholdt samtidig ADI uendret.
  • Aspartam inneholder fenylalanin. Personer med fenylketonuri (PKU) må være forsiktige.
  • Å bytte ut sukret drikke med lettdrikke gir færre kalorier. Vann er likevel den beste tørstedrikken.

Hva er søtstoffer?

Søtstoffer er tilsetningsstoffer som gir søt smak til mat og drikke. De brukes i stedet for eller sammen med sukker for å redusere sukkermengden. Folkehelseinstituttet (FHI) deler dem i to hovedgrupper:

  • Intense søtstoffer, som ofte kalles kunstig søtstoff eller kunstig søtning, er hundre til flere tusen ganger søtere enn sukker. Derfor trengs bare små mengder, og de tilfører ikke energi. Eksempler er aspartam, acesulfam K, sukralose, cyklamat, sakkarin og steviolglykosider (stevia).
  • Sukkeralkoholer, som sorbitol, maltitol, laktitol og xylitol, er omtrent like søte som sukker eller litt mindre søte. De gir noe mindre energi enn sukker, men er ikke energifrie. De brukes mye i tyggegummi og pastiller, og kan i større mengder gi luft i magen og løs mage.

Det er ikke noe prinsipielt skille mellom «naturlige» og «kunstige» søtstoffer når det gjelder sikkerhet. Alle må testes etter de samme kravene.

Hvilke søtstoffer er godkjent?

Norge følger EUs vurderinger og regelverk. Et søtstoff blir godkjent når myndighetene har vurdert at det ikke utgjør en helserisiko i de mengdene som er tillatt. Alle godkjente tilsetningsstoffer står på EUs positivliste og har et E-nummer, som skal stå i ingredienslisten. De fleste søtstoffene har E-nummer i området 950–969.

Tabellen viser de vanligste søtstoffene, hvor søte de er og hvor mye som regnes som trygt å få i seg hver dag gjennom hele livet (ADI):

SøtstoffE-nummerSøthet sammenlignet med sukkerADI per kilo kroppsvekt per dag
Acesulfam KE 950130–180 ganger søtereØkt i ny EFSA-vurdering*
AspartamE 951150–200 ganger søtere40 mg
CyklamatE 95230 ganger søtere7 mg
SakkarinE 954400 ganger søtereØkt i ny EFSA-vurdering*
SukraloseE 955600 ganger søtere15 mg
Neohesperidin DCE 9591900 ganger søtere5 mg
Steviolglykosider (stevia)E 960200–300 ganger søtere4 mg
NeotamE 9617000–13 000 ganger søtereØkt i ny EFSA-vurdering*
Erytritol (sukkeralkohol)E 968Omtrent like søt0,5 g

Kilde: Folkehelseinstituttet (tabell basert på VKM 2014). *FHI skriver at EFSA har økt ADI for acesulfam K, sakkarin og neotam i nye vurderinger etter 2023. Andre søtstoffer med E-nummer i samme gruppe er blant annet isomalt (E 953), taumatin (E 957), maltitol (E 965), laktitol (E 966), xylitol (E 967) og advantam (E 969), ifølge Store medisinske leksikon.

Mat som markedsføres til barn under tre år, kan ikke inneholde søtstoffer.

Hva er aspartam?

Ifølge Norsk helseinformatikk er aspartam det mest brukte kunstige søtstoffet. Det består av to aminosyrer, asparaginsyre og fenylalanin, og er rundt 200 ganger søtere enn vanlig sukker. Den mengden som brukes i vanlige produkter, gir derfor nesten ingen kalorier. Aspartam brukes blant annet i lettbrus og andre lettdrikker, yoghurt, sukkerfrie pastiller og tyggegummi, og i noen legemidler. Det tåler ikke høye temperaturer, og egner seg derfor ikke til baking og matlaging.

Er aspartam farlig?

Ifølge FHI anser matvaremyndighetene godkjente søtstoffer som trygge så lenge de brukes i godkjente mengder og vi ikke får i oss mer enn ADI. Den europeiske myndigheten for matvaretrygghet (EFSA) gjorde i 2013 en fullstendig risikovurdering av aspartam og konkluderte med at det er trygt ved dagens inntak.

ADI er den mengden man kan få i seg hver dag gjennom hele livet uten nevneverdig helserisiko. Verdien har en god sikkerhetsmargin, ofte en faktor på 100. Det betyr at ADI er satt 100 ganger lavere enn den mengden man vet påvirker helsen.

Akseptabelt daglig inntak (ADI) for aspartam ADI for aspartam er 40 milligram per kilo kroppsvekt per dag. For en voksen på 70 kilo tilsvarer det 2 800 milligram per dag. Ifølge FHI må en voksen drikke mer enn 4 liter brus med maksimalt tillatt mengde aspartam, vist som åtte halvliterflasker, for å overskride ADI. ADI for aspartam 40 mg per kilo kroppsvekt per dag Voksen på 70 kg: 2 800 mg per dag Så mye brus må til 0,5 l 0,5 l 0,5 l 0,5 l 0,5 l 0,5 l 0,5 l 0,5 l Mer enn 4 liter brus med maksimalt tillatt mengde aspartam
ADI for aspartam og hvor mye brus som skal til for å overskride den. Kilde: Folkehelseinstituttet.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har beregnet hvor mye søtstoffer nordmenn får i seg fra drikke. I vurderingen fra 2014 overskred verken toåringer eller voksne ADI for aspartam, acesulfam K, sukralose, cyklamat, sakkarin eller steviolglykosider. Søtstoffer fra mat, som godteri, var ikke med i beregningene, og FHI påpeker at vurderingene begynner å bli gamle.

Får du i deg mye søtstoff på en gang, kan du ifølge Giftinformasjonen få forbigående plager som luft i magen, mageknip og diaré. Det går som regel over av seg selv.

Gir aspartam kreft? Hva betyr IARC-klassifiseringen?

I 2023 vurderte to grupper i Verdens helseorganisasjon (WHO) aspartam:

  • IARC, WHOs kreftforskningsbyrå, klassifiserte aspartam som «mulig kreftfremkallende for mennesker» (gruppe 2B), basert på begrensede bevis. Klassifiseringen bygget på tre studier av mennesker der man ikke kunne fastslå hvor mye aspartam deltakerne hadde fått i seg. Inntak av kunstig søtet drikke ble brukt som et anslag.
  • JECFA, ekspertkomiteen for tilsetningsstoffer i WHO og FAO, konkluderte med at det ikke var dokumentert at aspartam gir negative helseeffekter, og beholdt ADI på 40 mg per kilo kroppsvekt per dag.

Forskjellen skyldes at gruppene har ulike oppgaver. IARC vurderer om et stoff i prinsippet kan gi kreft, uten å ta hensyn til hvor mye folk faktisk får i seg. JECFA gjør en full risikovurdering, der alle helseeffekter og beregnet inntak i befolkningen er med. Ifølge FHI er det dessuten slik at stoffer som i forsøk er vist å kunne skade arvestoffet eller gi kreft, ikke blir godkjent som tilsetningsstoffer.

EFSA har siden 2023 vurdert alle søtstoffene på nytt for å ta med nye studier. Myndighetene følger altså med, og kan endre vurderingene hvis ny kunnskap tilsier det.

Hvem bør unngå aspartam?

Personer med fenylketonuri (PKU) bør være forsiktige med aspartam. PKU er en medfødt, arvelig stoffskiftesykdom der kroppen mangler enzymet som bryter ned aminosyren fenylalanin. Fenylalanin hoper seg da opp og kan skade hjernen. Behandlingen er mat med lite fenylalanin. Fordi aspartam inneholder fenylalanin, må personer med PKU ta hensyn til det. Sykdommen forekommer hos 1 av 10 000–20 000 nyfødte, og alle nyfødte i Norge undersøkes for den.

Helsedirektoratet anbefaler at barn under tre år ikke får produkter med søtstoff. Er du gravid eller har en sykdom og er usikker, kan du snakke med lege.

Hva med sukralose, stevia og andre søtstoffer?

  • Sukralose (E 955) er omtrent 600 ganger søtere enn sukker og har en ADI på 15 mg per kilo kroppsvekt. Ifølge FHI må en voksen drikke minst 3 liter brus med maksimalt tillatt mengde sukralose for å overskride ADI.
  • Steviolglykosider (stevia, E 960) kommer fra en plante, men det betyr ikke at stoffet er tryggere. ADI for stevia er ti ganger lavere enn for aspartam, fordi stevia ga negative effekter hos forsøksdyr ved lavere mengder.
  • Acesulfam K (E 950), sakkarin og neotam er nylig vurdert på nytt av EFSA, som konkluderte med at de ikke gir grunn til bekymring. ADI ble økt for alle tre.
  • Erytritol (E 968) ble av EFSA vurdert til å kunne gi diaré i alle aldersgrupper. Effekten går over når inntaket stopper.
  • Sukkeralkoholer kan gi luft i magen og løs mage, og produkter med sukkeralkoholer er merket med en advarsel om dette. De er ikke tillatt i drikkevarer.

Hjelper søtstoffer deg ned i vekt?

Søtstoffer forbrenner ikke fett, men de kan gjøre det lettere å spise færre kalorier. FHI viser til en systematisk gjennomgang fra FHI og VKM (2018): Folk som bytter ut sukrede produkter med lettprodukter, får i seg mindre energi enn de som fortsetter med sukker, og det kan bidra til å holde en lavere vekt.

En rapport fra WHO (2023) fant at søtstoffer ga en svak vektnedgang i kliniske studier, men de fleste studiene var kortvarige, og nedgangen skyldtes mest sannsynlig lavere energiinntak. Observasjonsstudier over lengre tid pekte i motsatt retning, men de er mindre egnet til å vurdere søtstoffer. WHO konkluderte med at søtstoffer ikke anbefales for vektkontroll. Ifølge FHI støtter forskningen ikke påstanden om at lettbrus gjør deg tykk.

Kostrådene fra Helsedirektoratet sier:

  • Drikk vann når du er tørst, til måltider og ved fysisk aktivitet.
  • Drikke med søtstoff kan være et alternativ til drikke med sukker, men bør også begrenses.
  • Unngå å drikke sukret drikke eller drikke med søtstoff ofte mellom måltidene. Drikke med søtstoff er som regel sur og kan skade tannemaljen.

Har du diabetes, skriver Helsedirektoratet at energifrie søtstoffer kan erstatte sukker. Les mer i blogginnlegget om kunstige søtstoffer og vekt, og om hvordan du leser næringsdeklarasjonen. Vil du ha flere ideer til kostholdet, se tallerkenmodellen, 10 smarte bytter i kostholdet og guiden til å gå ned i vekt.

Spørsmål og svar om aspartam og søtstoffer

Er aspartam farlig?

Nei, ikke i de mengdene som er tillatt. Matvaremyndighetene regner aspartam som trygt så lenge inntaket er under ADI, som er 40 mg per kilo kroppsvekt per dag. Unntaket er personer med fenylketonuri, som må være forsiktige.

Hvor mye aspartam er trygt per dag?

ADI er 40 mg per kilo kroppsvekt per dag, altså 2 800 mg for en voksen på 70 kg. Ifølge FHI må en voksen drikke mer enn 4 liter brus med maksimalt tillatt aspartam for å komme over.

Gir aspartam kreft?

IARC klassifiserte i 2023 aspartam som «mulig kreftfremkallende» (gruppe 2B) basert på begrensede bevis. JECFA, som gjør den fulle risikovurderingen, fant ikke dokumentert helseskade og beholdt ADI uendret.

Er sukralose bedre enn aspartam?

Begge er godkjente og regnes som trygge så lenge inntaket holder seg under ADI, som er 15 mg per kilo kroppsvekt for sukralose og 40 mg per kilo for aspartam. Ifølge FHI holder du deg lettest innenfor ved å spise og drikke variert.

Er stevia sunnere fordi det er naturlig?

Ikke nødvendigvis. Naturlige stoffer testes etter de samme kravene som kunstige. ADI for stevia er ti ganger lavere enn for aspartam.

Gjør lettbrus deg tykk?

Ifølge FHI støtter ikke forskningen denne påstanden. Bytter du sukret brus med lettbrus, får du i deg mindre energi. Vann er likevel den anbefalte tørstedrikken.

Kan barn drikke lettbrus?

Helsedirektoratet anbefaler at barn under tre år ikke får produkter med søtstoff. For større barn gjelder samme råd som for voksne: vann som tørstedrikk, og drikke med sukker eller søtstoff bare av og til.

Slik kan VektFRI hjelpe

Søtstoffer er en liten brikke i et kosthold. Hos VektFRI følger et team av norske leger med lang erfaring med vektbehandling deg opp med videotime og meldinger, og hjelper deg med vaner som varer. Legen vurderer også om medisinsk behandling er riktig for deg. Medlemskapet koster 499 kr per måned uten bindingstid. Se om du kvalifiserer eller les hvordan det fungerer.

Kilder

  1. Folkehelseinstituttet: Søtstoffer
  2. Folkehelseinstituttet: Tilsetningsstoffer i mat og drikke
  3. Helsenorge: Kostrådene
  4. Helsenorge (Giftinformasjonen): Søtningsstoffer
  5. Helsedirektoratet: Kosthold og kostsammensetning ved alle former for diabetes
  6. Store medisinske leksikon: Tilsetningsstoffer
  7. Store medisinske leksikon: Fenylketonuri
  8. Norsk helseinformatikk: Aspartam og dets helseeffekter
  9. Norsk helseinformatikk: Er aspartam trygt – eller?

Innholdet er generell informasjon om søtstoffer og erstatter ikke en vurdering hos lege. Har du fenylketonuri, en annen sykdom, eller er du gravid og usikker, bør du snakke med lege.

Klar for en trygg start?

Svar på noen spørsmål om helsen din. Det tar bare et par minutter og er helt uforpliktende.

Se om du kvalifiserer